Printervennlig versjon. Bruk utskriftsknappen i verktøylinja.

Litt info om meg (Wenche) og vårt hestehold:

Hest har alltid vært en stor del av livet mitt. Fra 2. klassen på barneskolen har jeg fartet nærmiljøet rundt etter hester å stelle. Interessen holdt seg også gjennom ”begynnende interesse for gutte-alderen” og da jeg var 16 år kunne jeg endelig få min egen hest, etter å ha hatt den samme hesten på for i et par år. Det var ei nordlandshoppe som het   Junigo, som da var 4 år.  Junigo ble min altoppslukende hobby, og jeg både red og kjørte henne inn selv. Hun ble også stilt på hoppeutstilling, og gleden var stor da det endte med 3. premie og 1 i kvalitet. Hun ble også bedekt en gang. I starten stod Junigo hos min venninne Renathe Sæther på Frei, før min far bygde stall til meg og jeg kunne flytte henne hjem.


Jeg og shetlandshingsten Maximus på unghestskue mai 2005

Junigo utviklet dessverre spatt, noe som endte med at jeg ikke kunne bruke henne. Det var stor sorg da jeg til slutt bestemte meg for å selge henne, da vi hadde bare plass til en hest. Og jeg hadde stor interesse av å ri og kjøre, så det ble litt kjedelig i lengden med bare leieturer. Da fikk jeg ha helbroren Sjarm. Sjarm var en nydelig gråskimmel hingst. Fantastiske bevegelser og utstråling. Også han red og kjørte jeg inn. Og han ble stilt på hingsteutstilling på Biri, og vi reiste hjem med 3. premie, 1 i kvalitet og spiss!! Sjarm ble også stilt i dressur og sprangkonkurranser, med gode resultater. Jeg tok også utallige ridekurs på den lokale rideskolen og red etterhvert for forskjellige innleide trenere. Da jeg ble eldre jobbet jeg som instruktør der. Jeg har også jobbet som rideinstruktør for funksjonshemmede gjennom Kristiansund Kommune. Da jeg flyttet hjemmefra, ble det tungvint å ha hest. Foreldrene mine måtte fore og slippe ut/inn på beite osv, så jeg syntes det var litt urettferdig overfor de. Så da ble hesteholdet lagt på is. Og Sjarm ble avlshingst på heltid (hmm, spørs om han savnet meg :-)

Men så, 8 år senere fant mannen min og jeg drømmegården på internett. Da alt etter mye venting og papirarbeid var i orden, kunne vi endelig flytte inn høsten 2002. Og med gård så ble det selvsagt hest igjen. Valget falt på islandshesten, som er en rase som er fantastisk å ri på tur med(da vi har uendelig med grusveier og skogsveier her). De er villige og har myke gangarter som passer selv den uerfarne (les: mannen min). Vi satser nå på et lite oppdrett av rasen hvor kvalitet er viktigere enn kvantitet.

Når jeg nå startet med hest på nytt igjen, var også interessen stor for å gi hestene mest mulig "riktige" forhold. Det vil si forhold som hesten trives best i, og som ikke nødvendigvis er den enkleste, billigste eller mest sosiale løsningen for oss mennesker.

Våre hester går på 24/7 utegang. Vi har store beiter hvor hestene går hele året. Beitene er rundt huset, slik at vi kan se nesten alle beitene fra stua/soverommet. Syns det er en fordel, da vi får fulgt bedre med hestene enn om de skulle gått på store utmarksbeiter. Vi skifter mellom fem beiter, hvor alle utenom ett har tilgang på naturlig vann (liten elv). Alle beitene har også utmark i form av tett skog (bar og løvtrær) og myr. Vinterbeitene ligger helt inn til fjøset, hvor de kan gå inn når de måtte ønske. Beitene er ganske tørre og harde, så vi har sjelden problemer med gjørme. Vinteren er også ganske kald og stabil her, så søle er ikke vårt største vinterproblem. Selv om det desverre av og til forekommer.

Hestene våre blir holdt som barfothester.Det vil si at vi aldri skor de, men trimmer høvene på en slik måte at de fungere utmerket på all slags underlag uten sko. Egentlig ganske genialt enkelt bare forholdene ligger til rette, og fantastisk mye bedre for hesten. Mer info finnes på  www.barfothest.com. Eller se her: Wenche om barfottrimming.


Stine, meg og fjordingen Hilda på fjelltur (Aursjøen, Sunndal Kommunde) sommeren 2005

Ellers så jobber hestene mye etter Natural Horsemanship-prinsippene. Hestene blir trenet og behandlet på deres egene prinsipper, noe som gir et mer ukomplisert hestehold. Føllene blir inprint-trenet fra starten av. Før de er 3-4 dager gamle har de blitt striglet, løftet på bena, stått inne på boks, vært med under måking, hatt på grime og teppe på ryggen og vært med på tur sammen med mor. Etter den første treningen blir de sluppet på beite sammen med resten av flokken. Men vi fortsetter treningen jevnlig. Selv om hestene våre er på 24/ 7utegang, har vi de jevnlig inne, slik at de blir vant til å være inne, kan stå alene og bli ekstra kost og holdt på med. 

Unghestene blir tatt med som håndhester eller leid på tur sammen med en annen rolig hest eller alene. De blir vent til teppe (voilock) på ryggen, hodelag (vi rir de inn bittløst med bitless bridle), trafikk, henger, hovpleie, børsting, tømmekjøring og alt annet en voksen hest må kunne. På den måten går innridningen når den tid kommer som en lek..

Vi er opptatt av mest mulig naturlig hestehold, og vil at hestene våre skal ha det best mulig under de forutsetningene vi har her.
Vårt mål er å selge hester som har godt gemytt og er eksteriørmessig etter standarden for rasen (vi bruker kun premierte hingster og hopper med premiering/god stamtavle). De skal kunne fungere som familiehester, men også være villig nok til å fungere som konkurransehester. Og da hestene vokser opp i flokk får de et godt språk, som vi også nytter oss av i treningen. Vi syns det er viktig at de blir ikke frekke eller ufordragelige, men har god oppdragelse og vet sin plass.

 


Logg på/av